house Farshuset
I min Fars hus er det mange rom
 
Om Farshuset

Startside

Ofte stilte spørsmål

Forfatning

Vedtekter

Ressurser

Menigheter

JesusFellesskapet Bergen

JesusFellesskapet Voss

Menigheten på Asylplass

Ofte stilte spørsmål (FAQ)

Innhold

Husmenigheter

Organisasjonsform

Medlemmer

Forstandere

Regnskap

Refusjon av kirkeskatt (statstilskudd)

Lønn og honorar

Gaver

Opphavsrett

Husmenigheter

Hva er en husmenighet?

En husmenighet er en gruppe troende som samles i Jesu Kristi navn. På samme måte som de tidligste menigheter som vi finner beskrevet i Bibelen er husmenigheter ofte en gruppe troende med tilknytning til et hjem, en kafe, en skole eller en arbeidsplass. Fellesskap, mat, og vennskap er viktige elementer. Det er selvfølgelig også tilbedelse, forbønn og åndelig vekst. Alt i en atmosfære av trygghet og nærhet. En husmenighet er ikke samlinger men en livstil. Som naboer og venner har vi fellesskap hele uken. Vi spiser sammen, deler med hverandre og har det kjekt.

Hvem styrer en husmenighet?

Først og fremst Jesus gjennom Den Hellige Ånd. Husmenigheter har mange forskjellige form og uttrykk. Men kanskje den mest vanlige form er som en utvidet familie hvor foreldre leder og forsørger familien, besteforeldre bidrar med visdom og erfaring, ungdommer sprudler av energi og kreativitet og barna er barn. I en atmsofære av kjærlighet virker Den Hellige Ånd gjennom alle generasjoner til å lede menigheten sammen. Et viktig mål er at "foreldre" skal oppfostre de troende til å være i stand til å stifte og forsørge sine egne "familier" etter som Gud gir vekst.

Hva med tilsyn?

I flere hundre år har kirkelige strukturer og institusjoner blitt opprettet, i stor grad for å forsøke å hindre at ting går galt i lokalmenigheten. Det er ikke sikkert at menneskelige strukturer er best egnet til å sikre rett liv og lære. Vi tror at Den Hellige Ånds ledelse i lokalmenigheten er det beste tilgjengelige tilsyn for en menighet. En slik tilsynsmodell medfører større risiko for at ting kan gå galt, men også en vesentlig større "risiko" for at ting kan gå rett for seg, enn med menneskelige strukturer.

Mange husmenigheter velger å knytte til seg tilsynspersoner som kan fungere som veiledere, rådgivere og (om nødvendig) konfliktløsere for menigheten. I tillegg bygges ofte nære relasjoner mellom husmenigheter. Disse forhold, som ofte blir til gjennom uformelle nettverk i stedet for gjennom formelle strukturer, blir til en tilsynsmekanisme som er mer apostolisk enn institusjonell.

Hva er da Farshuset?

Farshuset er et nettverk av husmenigheter. Fra norske myndigheters perspektiv er Farshuset et trossamfunn, hvor lovens krav og myndighetenes forventninger møtes i en form som er tilpasset myndighetenes forståelse av kirke. Fra medlemsmenighetenes perspektiv er Farshuset en administrativ paraply som hjelper menighetene på praktiske områder som arbeidsgiveransvar, økonomi, regnskap, skatt osv. Samtidig er Farshuset et forum hvor husmenigheter og deres medlemmer kan styrke og utfylle hverandre.

Farshuset er, juridisk sett, et trossamfunn. Men Farshuset er ikke et kirkesamfunn. Det er et grunnleggende prinsipp at husmenigheter er selvstendige, fullverdige menigheter som har sin identitet i Jesus Kristus (og ikke i trossamfunnet).

Organisasjonsform

Hva skjer med menigheten/gruppen vår hvis vi tilslutter oss trossamfunnet Farshuset?

Veldig lite. Menigheten forblir selvstendig og beholder sin identitet men samtidig blir en del av et nettverk hvor vi kan oppbygge hverandre gjennom gaver og utrustning som finnes i nettverket. Tilslutning til trossamfunnet Farshuset gir også gruppen tilgang til et organisasjonsnr, mulighet for refusjon av kirkeskatt (statstilskudd), mulighet for at gaver til menigheten kan gi skattefradrag til giverne, og mulighet for hjelp med administrative forhold som regnskapsføring, arbeidsgiveransvar, osv. Menigheten blir registrert hos fylkesmannen som tilsluttet trossamfunnet Farshuset.

Må en menighet ha vedtekter?

Nei. Menigheten kan være organisert på uformelt vis eller med formelle styringsorganer og vedtekter. Styreformen er menigheten fri til å velge ut fra dens teologisk forståelse og ut fra det som er praktisk for menigheten. Norsk lov legger noen føringer på trossamfunn at disse skal ha en viss grad av demokrati. Dette gjelder trossamfunnet, men ikke nødvendigvis medlemsmenighetene.

Hvis menigheten ikke er formelt organisert, er det allikevel noen krav som må oppfylles?

Trossamfunnet Farshuset stiller ingen krav til menighetens organisasjonsform, utover det at menigheten må være organisert slik at den ikke er å betrakte som skattepliktig etter norsk lov. Her stilles det tre krav:

  • organisasjonen må ha et religiøst/ideelt formål
  • organisasjonen må være selveid (at ingen i kraft av eierposisjon kan disponere over dens formue, ha krav på utdeling av overskudd, hefte for dens gjeld, mv)
  • ved oppløsning må organisjonens formue overføres til en organisasjon med lignende formål

Hvilken fordeler er det med en formalisert organisasjonsform?

Dessverre skjer det av og til at konflikter oppstår i en menighet. I slike tilfeller er det en fordel at styreform og retningslinjer/vedtekter er fastlagt før konflikten oppstår. Eksisterende menigheter i trossamfunnet Farshuset representerer eksempler på organisasjonsform som kan være til hjelp når en ny menighet skal plantes.

Hvis en menighet har vedtekter og et stiftelsesdokument kan den registreres som en forening og få et eget organisasjonsnummer. På Bedin.no er det mer info om organisasjonsform for foreninger. Menigheter uten eget organisasjonsnummer kan gjøre bruk av trossamfunnets organisasjonsnummer ved opprettelse av bankkonto, osv, men i slike tilfeller vil det være trossamfunnet som står som den juridiske eier av disse.

Medlemmer

Hva er registrerte medlemmer i trossamfunnet?

Etter norske myndigheters forståelse har et trossamfunn registrerte medlemmer. Disse er formelle medlemmer som er protokollført i trossamfunnets kirkebøker. Menigheten kan få refusjon av kirkeskatt (statstilskudd) for sine registrerte medlemmer. En person kan ikke samtidig være registrert medlem av flere trossamfunn.

Er det nødvendig med formelt medlemskap for menighetens medlemmer?

Nei. Menigheten er fri til å velge medlemskapsform ut fra dens teologisk forståelse og ut fra det som er praktisk for menigheten. Medlemmene kan defineres så enkelt som "de som deltar i fellesskapet" eller gjennom formell innmeldelse og protokollføring.

For å være registrert som medlem av trossamfunnet Farshuset må personen også være medlem av en menighet i trossamfunnet. Det er menigheten selv som bestemmer hvordan medlemskapet i menigheten defineres og hva det innebærer. Trossamfunnet stiller ikke krav til hvilken grad av formalitet som er nødvendig i definisjonen av medlemsskap.

Blir menighetens medlemmer automatisk registrerte medlemmer i trossamfunnet Farshuset?

Nei. En person kan være medlem av en menighet uten at han/hun også må være registrert medlem av trossamfunnet. Det er ikke nødvendig for noen av menighetens medlemmer å være registrert.

Hvordan blir medlemmer registrert i trossamfunnet Farshuset?

Menigheten må holde trossamfunnet orientert om inn- og utmeldinger av sine medlemmer som er registrerte medlemmer i trossamfunnet. Dette gjelder også fødsel og dødsfall. Barn under 15 år tilhører samme trossamfunn som sin mor (evt. far hvis foreldre var gift ved fødselen) og må derfor registreres på samme måte som moren (evt. faren).

Må registrerte medlemmer oppgi sitt personnummer?

Et trossamfunn må hvert år innrapportere de registrerte medlemmenes personnummre til fylkesmannen i forbindelse med søknaden om refusjon av kirkeskatten. Registrerte medlemmer som ikke ønsker at personnummeret skal oppgis kan reservere seg fra dette.

Forstandere

Må en menighet ha en forstander?

Nei. Det er opp til menigheten om den vil ha en forstander eller ikke. En forstander har en del lovpålagte oppgaver. For menigheter uten forstander vil disse oppgavene utføres av en av trossamfunnets forstandere.

Hvilke krav gjelder for forstandere i en menighet?

En forstander må levere en erklæring om at vedkommende "samvittighetsfullt vil oppfylle de plikter som i eller med hjemmel i lov er pålagt seg i sin stilling". En forstander må ha tilstrekkelig kjennskap til det norske samfunn og tilstrekkelige kunnskaper i norsk språk til å kunne utføre lovpålagte oppgaver. For øvrig skal det ved tilsetting, forflytning eller fratreden av forstander straks sendes skriftlig melding til vedkommende fylkesmann.

Hvilke lovpålagte oppgaver har en forstander?

En forstander skal føre medlemsregister med følgende opplysninger: Opptatt i menigheten, utmeldt av menigheten, levende fødte og døde. Videre skal det i medlemsregistret fremgå hvem som er ekteviet av menighetens forstander. Blanketter som skal brukes til lovpålagte oppgaver kan lastes ned her.

Hvem har vigselrett?

Selv om en forstander i trossamfunnet Farshuset har vigselrett, velger trossamfunnets forstandere å ikke benytte seg av denne retten så lenge som det gjelder å forvalte en ekteskapslov som ikke er forenlig med bibelens definisjon at et ekteskap inngås mellom en mann og en kvinne. Forstandere kan foreta en kirkelig ektevielse innfor Gud, men denne er ikke juridisk bindende i Norge. Derfor anbefales par også å inngå en juridisk bindende ekteskapsordning (f. eks. borgerlig ekteskap på tinghuset) like før eller etter sin kirkelig vielse.

Regnskap

Må menigheten føre et regnskap?

Fristelser og anklager på det økonomiske området kan fort ødelegge en menighet, og fienden vil benytte seg av envher anledning til å undergrave menigheter og menighetsledere. Ryddig regnskapsførsel er derfor en beskyttelse både for menigheten og lederne/medlemmene.

Menigheter som mottar refusjon av kirkeskatt (statstilskudd) må levere et regnskap til trossamfunnet hvor det går fram at beløpet er blitt brukt til religiøst formål. Trossamfunnets regnark for menighetsregnskap legger til rette for at dette kommer tydelig fram.

Hvordan skal menigheten føre et regnskap?

Menigheter bør føre regnskap i tråd med god regsnskapsskikk for ideelle organisasjoner. Det anbefales at menighetens lederskap fører en protokoll over vedtak som gjelder disposisjoner av menighetens midler, og at det oppbevares bilag for samtlige transaksjoner. Menigheten bør også utnevne en revisor for regnskapet.

Trossamfunnet Farshuset har utarbeidet et regnark til enkelt føring av menighetens regnskap. Regnarket gir en automatisk oppstilling av menighetens aktivitetsregnskap og balanse etter som de enkelte bilagene føres.

Kan trossamfunnet Farshuset bidra med regnskapsførsel?

Trossamfunnet kan etter avtale påta seg regnskapsansvar for en menighet.

Refusjon av kirkeskatt (statstilskudd)

Hva er refusjon av kirkeskatt?

Staten overfører et beløp hvert år til trossamfunn utenfor statskirken for hvert registrert medlem. Beløpet tilsvarer det beløpet som staten har budsjettert pr. person for statskirken. Trossamfunnet Farshuset overfører beløpet for hver menighets registrerte medlemmer til menigheten.

Hva må menigheten gjøre for å motta refusjon av kirkeskatt?

Menigheten får refusjon av kirkeskatt for sine medlemmer som også er registrerte medlemmer i trossamfunnet. Menigheten må hvert år levere følgende dokumentasjon til trossamfunnet for at søknaden om refusjon av kirkeskatt kan leveres til myndighetene:

  • en liste med personnummer for hvert registrert medlem
  • en årsmelding/årsrapport for foregående kalenderår fra menighetens leder(e)
  • et årsregnskap for foregående kalenderår godkjent av menighetens styre, årsmøte, e.l.

Disse må leveres til trossamfunnet innen 15. mars.

Lønn og honorar

Kan menigheten gi et honorar til forkynnere?

Ideelle organisasjoner kan gi et honorar på inntil kr 2000 per mottaker pr år, uten at mottakeren må betale skatt for dette. Slike honorar er allikevel arbeidsgiveravgift-pliktig. Alle slike utbetalinger må innrapporteres til skattemyndighetene.

Kan menigheten ha fast ansatte?

Hvis en menighet velger å ansette noen i hel- eller delstilling bør det være trossamfunnet som har det juridiske arbeidsgiveransvaret. Dette gjøres etter avtale med menigheten(e) som selv vil stå ansvarlig for lønnskostnadene.

Kan menigheten refundere til medlemmene sine utgifter for menighetsarbeidet?

Utbataling av kjøregodtgjørelse, telefonutgifter e.l. til ikke-ansatte må skje etter samme regler og satser som for ansatte. Utgiftene må være dokumentert.

Hvis menigheten skal dekke reiseutgifter til ikke-ansatte (f.eks. studietur) må reisen godkjennes av skattemyndighetene i forkant for å unngå at dette betraktes som skattepliktig inntekt.

Gaver

Hvordan fungerer ordningen med skattefradrag for gaver til menigheten?

Det kan gis skattefradrag for gaver gitt til menigheter tilsluttet trossamfunnet Farshuset. Kravet er at gavebeløpet og giverens fødselsnummer rapporteres til skattemyndighetene. Trossamfunnet administrerer rapporteringen. Det må eksistere bilag i menighetens regnskap for samtlige gaver som kan gi skattefradrag. Giveren må skriftlig gi sin samtykke at fødselsnummeret rapporteres. (Dette skjema kan brukes.)

Kan menigheten gi gaver til sine medlemmer?

En menighet kan gi gaver til individer, men disse må være "gaver" i juridisk forstand. Følgende kan ikke betraktes som gaver i juridisk forstand:

  • et beløp som gis som motytelse for noe
  • noe som mottakeren har krav på å motta
  • et beløp som gis regelmessig

Disse er etter loven å betrakte som skattepliktig inntekt, og menigheten må rapportere slike beløp til skattemyndigheter. Disse kan også være gjenstand for arbeidsgiveravgift.

Opphavsrett

Kan menigheten bruke musikk, osv. i sine samlinger?

Fremføring av opphavsrett-beskyttet verk i offentlige sammenheng er vederlagspliktig til den som har opphavsretten. I norge forvaltes dette av TONO. "Det eneste musikklokale som kan sies å gå helt fri er ditt eget hjem", i følge TONO; og da tolker vi det slik at ikke-annonserte samlinger i private hjem faller inn under denne kategori.

Den norske stat betaler et vederlag til TONO for all musikkbruk i norske kirkesamfunn som finner sted ved arrangementer med forkynnelse og fri entree. All bruk av musikk i slike arrangementer må rapporteres til TONO kvartalsvis. Skjema for dette kan lastes ned fra TONOs website.

Private arrangementer som bryllup, bisettelser, etc er ikke betraktet som offentlige fremføringer, og fremføringen trenger ikke rapporteres TONO. For arrangementer hvor det kreves inngangspenger eller hvor forkynnelse ikke er en del av arrangementet (f.eks. konserter) må arrangøren innhente tillatelse og betale vederlag etter TONOs gjeldende tarriffer.

 

©2019 Farshuset